Barneskole

Hei!

I dag har vi sett land! Vi har kommet fram til «Sør-Georgia». Det er en øy med mange fjell og store breer. Der finns også en liten øy som heter «Bird Island». Det er engelsk. Det betyr Fugle-øyen. Det bor veldig mange dyr og fugler på den øyen.
På strendene er det fullt av pingviner og seler. Vi kunne høre fra båten hvordan de skrek til hverandre.

I luften er det fullt med fugler. De fleste er veldig, veldig store. Det er Albatrosser. De kommer til øyen om sommeren før å bygge reir og legge egg. Når ungene blir store flyr de ut over havet. De blir borte lenge. De kommer bare tilbake til øyen når de selv skal legge egg og bli foreldre. De største albatrossene kan bli mer enn tre meter*! Hvor lang er du?

Jeg har tatt bilder av alle dyrene til dere!

Det bor ikke bare dyr og fugler på øyen. Det bor også noen forskere der. De ville gjerne treffe legen fra båten. Så legen og noen matroser dro inn til land i en gummibåt. Det så spennende ut!

Klem fra Elin

* Når man måler en fugl så måler man fra den ene vingespissen til den andre.

 

Albatrossen har lange og smale vinger. Hvis du måler fra spiss til spiss på vingene til albatrossen er de mellom 2 og 4 meter. De har verdens største vingespenn!

Tegn albatrossen i skolegården med kritt

Tenk deg at denne albatrossen måler 4 meter fra vingespiss til vingespiss. Kan dere tegne den i sin virkelige størrelse, med kritt, ute i skolegården?

Husk på at magen og hodet må være passelig store, slik dere ser det på denne tegningen. Finn ut sammen hvordan dere kan gjøre det.

Hvor mange barn kan få plass til å stå på vingespennet når fuglen er ferdig tegnet? Uten å falle utenfor fuglen!

Sammenlign størrelser

Tegn en gråspurv og en fiskemåke ved siden av albatrossen.
Gråspurvens vinger måler ca. 21 – 26 cm fra vingespiss til vingespiss.
Fiskemåkens vinger måler ca. 110 – 125 cm fra vingespiss til vingespiss.

Plastsøppel truer albatrossen

Her ser du en død albatrossunge. Den hadde 51 plastbiter i magen sin da den ble funnet. Det er ikke uvanlig. Les mer, slik at du kan være med å passe på naturen og miljøet.

 

[slr-togglebox title=”Læreplanmål”]

Kompetansemål etter 4. årssteget

Måling:
Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege

Kompetansemål etter7. årssteget

Måling
Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar

Tal og algebra
Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga

[/slr-togglebox]

Jeg er oseanograf. Det betyr at jeg forsker på havet. Jeg prøver å finne ut hva som skjer i havet, og hvordan vannet i havet strømmer. En av de tingene jeg bruker mest, er et instrument som vi kaller «CTD». Vi sender ned CTDen til havets bunn, og på veien måler den hvor varmt eller kaldt vannet er. Den kan også måle hvor mye salt og hvor mye oksygen det er i vannet. Det er viktige ledetråder for en oseanograf.

På bildet ser du en CTD. Den er festet til en ramme av metall. Ser du alle de grå flaskene? Med dem kan vi ta opp vann fra ulike dyp.

Ser du det gule instrumentet med fire svarte “øyne”? Det instrumentet kan måle hvordan vannet strømmer. “Øynene” er egentlig ører. Instrumentet snakker under vann og deretter hører det på ekkoet. Ekkoet høres annerledes ut når vannet strømmer fort enn når det strømmer langsomt eller står stille. Instrumentet kan også høre på ekkoet hvilken retning vannet strømmer.

Under metallrammen sitter et instrument som vi kaller altimeter. Den forteller oss hvor langt det er ned til bunnen. Det er et viktig instrument. Uten det hadde vi sikkert krasjet mot bunnen. Det vil vi ikke! Da blir CTDen ødelagt.

Hei igjen,

Nå har havet forsvunnet! Det er mye tåke og vi ser ingenting. Det har  begynt å blåse og det er store bølger. Vi må binde fast alt  veldig godt. Ellers kan ting ramle ned og gå i stykker. Noen av oss er sjøsyke, men jeg har det bra!

I går prøvde vi ett måle-instrument som vi kaller CTD. Det sitter fast på en lang kabel. Vi kan senke instrumentet ned i havet, helt ned til bunnen. Instrumentet måler hvor varmt vannet er på ulike dyp. Det måler også hvor salt det er og hvor mye oksygen det er i vannet. Det er ting som vi forskere vil vite for å forstå hva som skjer i havet.

Sara, Lea og vennene deres på Landås skole har malt på isoporbeger. De er veldig fine. Vi skal gjøre et lite eksperiment med begerne. De skal få bli med instrumentet ned til havets bunn! Og det skal de få gjøre på et sted hvor det er mer enn 5000 meter dypt! Hva tror du vil skje da?

Klem fra Elin

[slr-infobox]

Vet du hvor mye salt det er i havet? Neste gang du er på en strand så ta med et tomt syltetøyglass og fyll det med vann fra havet. Når du kommer hjem, så ta av lokket og sett glasset i vinduskarmen. Så må du vente ganske lenge – kanskje helt til påske. Hver dag forsvinner litt av vannet opp i luften. Man sier at vannet fordamper. Men saltet fordamper ikke.  Det blir igjen i glasset. Til slutt har alt vannet fordampet. I bunnen av glasset har det da blitt laget fine saltkrystaller.

[/slr-infobox]

Hei!

Nå har båten gått fra land og vi er midt ute på havet! Alt vi kan se rundt oss er vann – og fugler. Det er mange fugler som flyr etter båten. Noen av dem er kjempestore. Det er albatrosser. De er veldig fine! Noen av de andre har allerede sett både pingviner og hval. Det har ikke jeg gjort enda.

Før vi dro fra havnen måtte vi trene på å gå i livbåtene. De er oransje og ganske store. Vi fikk også prøve overlevelsesdraktene. De var veldig store og litt vanskelige å ta på. Vi måtte hjelpe hverandre.

Jeg skal bo på båten i nesten syv uker. Jeg har fått egen lugar. På båter bruker man andre ord enn på land – lugar betyr «rom», kjøkkenet heter «messe», gulv heter «dørk»  og det store rommet der kapteinen styrer båten heter «bro». Jeg har hengt opp tegninger som Sara og Lea har tegnet på min lugar!

Det er mange forskere på båten. De fleste kommer fra Frankrike og noen kommer fra USA. Sjømennene som jobber på båten er fra England. Det er bare jeg som kommer fra Norge, så jeg må snakke engelsk eller fransk hele tiden.

Hei

Jeg heter Elin. Jeg er mamma til Sara som går på tredje trinn og Lea som går på første trinn. Men i vinter skal de vare alene med pappen sin, fordi jeg skal reise til Antarktis på tokt! Jeg er forsker og jeg forsker på havet.  Sammen med forskere fra Frankrike og USA skal jeg forske på det kalde vannet og isen omkring Antarktis. Vi skal være seks uker på en britisk isbryter. Det blir spennende! Jeg har lovet Sara og Leas venner at jeg skal skrive brev til dem og fortelle om hva vi gjør på båten – kanskje at du også vil lese?

Klem fra Elin

Pst… kan du finne Antarktis og Weddell havet på et kart? Antarktis pleier å være hvitt på kart. Hvorfor, tror du?