Eksperiment: Coriolis

Jorden snurrer rundt, rundt, rundt… hele tiden, og det påvirker hvordan vannet i havet strømmer og hvordan vinden blåser (det påvirker dog ikke hvilken retning virvelen i badekaret snurrer når du tømmer det). Vi kaller det for Corioliseffekten eller Coriolis kraften.

Du trenger:

  • Skjærebrett
  • Linjal (gjerne lang)
  • Lim (for å feste linjalen på skjærebrettet)
  • En penn
  • Tegnestifter
  • Et hvitt papir
  • En medhjelper!

Klipp ut en stor* sirkel av papiret og fest den i midten av skjærebrettet med en tegnestift (sjekk med mamma eller pappa først om du får lov). Fest linjalen med lim (eller tape) på skjærebrettet slik at den går over papirsirkelen. Tegn så en rett strek langs linjalen samtidig som medhjelperen din snurrer på papiret (med klokken). Hvordan ser det ut?

Papiret er «jorden» sett fra sydpolen. Hvordan ser det ut fra nordpolen? Snurr papiret den andre veien!

 

* men ikke så stor at diameteren til sirkelen er større enn lengden på linjalen.

 

Eksperiment: Hvor kaldt kan vannet bli?

Du trenger:

  • En skål
  • Et termometer
  • Isbiter
  • Salt
  • Litt vann
  • Noe å røre med

Bland vann og isbiter i en skål og sett i termometeret. Rør godt om en stund. Hva viser termometeret?

Hell oppi salt og rør godt om. Hva skjer med termometeret? Hva skjer om du heller oppi enda mer salt? Hvor kaldt kan du få vannet?

Når en blanding av vann og is er i likevekt, så er temperaturen på frysepunktet. Når du heller i salt senkes frysepunktet (jo saltere vannet er, jo lavere er frysepunktet) og blandingen er ikke lenger i likevekt. Varme fra vannet brukes til å smelte is og temperaturen synker, enten til alt isen er smeltet eller til temperaturen i vannet er på frysepunktet.

Eksperiment: Arkimedes prinsipp

Alle vet at Arkimedes satt i badekaret sitt og ropte «Aureka!» – men vet du hvorfor?

Til dette eksperimentet trenger du:

  • Et stort glass eller for eksempel en høy (og ikke altfor brei) skål eller karaffel (gjennomsiktig)
  • En liten plastkopp (som får plass i glasset/skålen/karaffelen)
  • Et par mynter eller steiner (eller noe annet «tungt»)
  • Et eple (eller noe annet som flyter)

Fyll glasset med vann og sett nedi plastkoppen. Fyll den deretter med så mange mynter som mulig uten at den synker. Marker (med en penn som det går an å fjerne, eller med å holde fingen) hvor høyt vannet går.

Om vi nå legger myntene i glasset, hva skjer da? Tror du at vannivået endres? Opp eller ned?

Gjett før du prøver!

Gjør forsøket på ny, denne gangen med eplet. Hva skjer da?

Eksperiment: Hva flyter i Dødehavet?

Du har sikkert sett bilder av folk som ligger og flyter i Dødehavet mens de leser avisen eller en bok… Men hva mer er det som flyter der?

Du trenger:

  • 2 store skåler eller plastbokser
  • Vann og (mye) salt
  • Diverse grønsaker (eller andre gjenstander som du vil teste)

Bland veldig salt vann i den ene skålen og fyll den andre med vanlig springvann. Saltholdigheten i Dødehavet er 33,7 %, men det holder med ca. 1 kg salt til 4 liter vann. Saltet løser seg lettere opp om vannet er varmt. Sett opp en hypotese (gjett) før du tester om hvilke grønsaker som flyter i ferskvann og hvilke som flyter i «Dødehavet». Er det noe som flyter i det ene men ikke i det andre? Er det noe som synker i Dødehavet?

Flyter kokosnøtten? Fra Forskningsdagene i Bergen. Foto: UNI research
Flyter kokosnøtten? Fra Forskningsdagene i Bergen. Foto: UNI research

Eksperiment: Bland en lagdelt drink

Du finner mange fargerike væsker med ulik tetthet hjemme på kjøkkenet – så her er det bare fantasien som setter grenser! Begynn med den tyngste og tilsett deretter forsiktig de andre væskene en etter en.

Her er et eksempel på tettheter til væsker som dere kanskje har hjemme:

Babyolje –  0.83 kg/L

Rapsolje – 0.92 kg/L

Isbit – 0.92 kg/L

Melk – 1.03 kg/L

Oppvaskmiddel – 1.06 kg/L

Solbærsaft – 1.33 kg/L

Honning – 1.40 kg/L

Babyolje, melk, oppvaskmiddel, solbærsaft og flytende honning… ikke så godt kanskje, men veldig fint! Foto: P. Langebroek

Eksperiment: Bygg et “vanntermometer”

Varmt vann tar større plass enn kaldt vann… det ser du enkelt her!

Du trenger:

  • 1 liten plastikkflaske
  • 1 gjennomsiktig sugerør
  • Modelleire
  • Konditorfarge (ikke helt nødvendig)
  • En stor, høy skål, litermål eller lignende der flasken kan stå på bunnen.
  • Kaldt og varmt vann

Fyll flasken med kaldt vann (og tilsett evt. et par dråper konditorfarge om du vil). Flasken skal være fylt til randen – dvs. det skal nesten renne over. Sett så i sugerøret og lag et lokk av modelleire. Sugerøret skal stikke opp minst 10 cm. Test om lokket er tett ved å klemme lett på flasken; vannet skal da renne ut av sugerøret uten at det lekker andre steder! Det er ikke lett å få det tett, men prøv noen ganger så går det til slutt!

Sett flasken i skålen og fyll på med varmt vann (vær forsiktig så du ikke brenner deg!). Vent et par minutter og se hva som skjer. Hvor langt opp stiger vannet? Erstatt det varme vannet med lunket/veldig varmt/iskaldt/kaldt vann – hva skjer da?

Vi observerer at vannet nede i havdypet blir varmere og varmere – hva tror du skjer da?

Eksperiment: Hvor mye salt er det i havet?

Du trenger:

  • Vann fra havet.

Du kan sikkert selv finne på en måte (det finnes flere!) å måle saltholdigheten i vannet.

Når du henter saltvann, ta med litt ekstra og fyll for eksempel en skål eller en flaske med vann som du lar stå – kanskje på toppen av et skap? – slik at vannet får fordampe. Sjekk vannet av og til og noter hvor mye vann som har forsvunnet siden sist, og følg med på hva som skjer i skålen. Når begynner du å se krystaller? Hvor lang tid tar det før alt vannet er borte?

Eksperiment: Smeltende isbiter

Du trenger:

  • To glass (evt. glassbeholdere)
  • Konditorfarge
  • Salt
  • Tilgang til fryser
  • Isbitsform

Bland grønt vann, hell i isbitformen og vent… nå har du grønne isbiter! Fyll de to glassene vann i fra kranen. Tilsett salt i et av glassene til det smaker hav. Legg deretter en isbit i hvert av glassene og se hva som skjer. Hvor smelter isen raskest? Hvorfor?

Du kan også bruke ufargede isbiter, men da ser du ikke like tydelig hva som skjer.

Du kan lese om hva som skjer – og hvorfor – på min venn og tidligere kollega Mirjam sin blogg “Adventures in oceanography and teaching“.  Der finner du også mange andre spennende eksperiment.

Eksperiment: Salt is

Til dette eksperimentet trenger du:

  • 2 glass/beholdere
  • Vann og salt
  • 1 brett
  • Konditorfarge

Bland “havvann” (ha i tilstrekkelig salt slik at det smaker hav!) og fyll den ene beholderen med havvann og den andre med vanlig springvann. Sett begge beholderne i frysen over natten.

Knus begge isbitene på brettet og sammenlign. Ser de like ut? Se nærmere – kan du se iskrystallene? Kjenn på isen – er det noen forskjell? Hvilken is er hardest? La isen stå en stund i romtemperatur og påfør konditorfarge – hva skjer?

#############################

Når havvannet fryser, så er det vannmolekylene som danner krystaller – saltet får ikke være med. Det meste av saltet skilles ut og blandes med vannet under, men en del av saltet blir “fanget” inne i isen. Det dannes “lommer” eller hulrom i isen med veldig saltholdig vann mellom iskrystallene. Når vann og is er i kontakt med hverandre, så er temperaturen på frysepunktet. Kjøler vi ned isen, så kommer vannet i lommene til å fryse og saltholdigheten til å øke til saltvannets frysepunkt blir lik den nye temperaturen. Varmer vi isen så skjer det motsatte – da smelter isen slik at saltholdigheten i lommene synker og frysepunktet blir lik den nye temperaturen. Jo mer vi varmer opp isen, jo større blir lommene og til slutt danner de et helt system av kanaler og hulrom. Havisen smelter altså innenfra!

 

Slik så det ut når vi tok konditorfarge på tykk is fra en fjord på Svalbard en “varm” dag i mai! Foto: K. Widell

 

Øvelse med en regneoppgave for ungdomstrinnet: