Nå nærmer vi oss land! Det er fler og fler fugler som flyr etter båten. Kanskje har de kommet for å si “Velkommen tilbake”? Vi kommer frem til havnen i ettermiddag. Når de har fortøyd båten kan vi gå av. Det var lenge siden! Jeg skal gå til butikken og kjøpe frukt. Siden skal jeg gå på restaurant. Jeg skal bestille den største salaten de har!
Men først må jeg og de andre forskerne pakke ferdig og vaske. Kapteinen sier, at hvis vi ikke er ferdige får vi ikke lov å gå i land!
Om noen dager flyr jeg tilbake til Bergen. Jeg tror Sara og Lea blir glade når de får sin mamma tilbake!
I dag har vi plukket opp flere instrumenter fra havet. Der hvor de første instrumentene var, var det is overalt. Da kjørte kapteinen kjørte rundt, rundt, rundt og laget et stort hull i isen. Men instrumentene bommet på hullet – de kom opp gjennom isen ved siden av hullet! Det var bra att isen ikke var så tykk! Det var litt vanskelig å ta opp den store bøyen på båten, men det gikk til slutt!
Kan du se meg på bildene? Jeg har gul hjelm og svart kjeledress!
I dag har vi plukket opp instrumenter som stått fire år i vannet! Da ser de slik ut:
Det er mye ting som har vokset på mine instrumenter. De likte nok ikke å bli plukket opp til overflaten. Men jeg blev veldig glad når jeg fikk mine instrumenter igjen! Vi har prøvd å plukke de opp flere ganger tidligere, men det har alltid vart for mye is i veien. Når vi satte ut instrumentene var de flere kilometer fra isbremen. Men isbremen har vokst mye på fire år. Nå var den bare noen hundre meter bort! Kapteinen ville først ikke kjøre så nærme isbremen. Han var redd att det skulle ramle ned is eller att ett isberg skulle løsne. Men så angret han seg, og jeg kunne plukke opp instrumentene mine likevel.
Det blir spennende å se hva målingene kan fortelle!
Nå er vi på vei mot nord. Biologene leter etter seler de kan sette måleinstrumenter på. Det er mye is, men ikke så mange seler. Vi har bare sett en sel i hele dag. Den var veldig søt! Selen låg og sov i snøen på ett lite isflak. Når båten kom nærme så løftet selen på hodet og kikket opp på oss med store øyne. Så la den seg ned og sov igjen. Biologene prøvde å snike seg nærme selen, men då våknet den! Og ett, to tre så dykket den ned i vannet og forsvant.
Hele dagen har båten kjørt langs en høy vegg av is. Isveggen er mer enn 30 meter høy, og det virker som om den aldri tar slutt. Det er en isbrem. Hvis du ikke vet hva en isbrem er, skal jeg prøve å forklare!
Antarktis er et kontinent, nettopp som Europa eller Amerika. Her finnes høye berg og dype daler. Antarktis er verdens kaldeste kontinent. Det er så kaldt, at det meste av snøen som faller her aldri smelter. Det blir bare mer og mer snø. Når det er mye snø, forvandles snøen som ligger underst til is. Snøen blir til en bre! Har du sett en bre noen gang? Det finnes mange breer i Norge, men de er mye, mye mindre enn breene i Antarktis. Her er isen mange tusen meter tykk! Nesten hele Antarktis er dekket av breer og is. Det er så mye is i Antarktis att den ikke får plass på land. Mange av breene i Antarktis fortsetter ut over havet. Den delen av breen som flyter på havet kaller vi det for en isbrem. Når biter av isbremen faller av, kaller vi det for isberg.Isbremen her hvor vi er kalles Filchner-isbremmen. Det er en av de største isbremmene i Antarktis. Vi er her for å forske på hvordan havet påvirker isbremmen, og på hvordan isbremmen påvirke havet. Det er spennende!
Det her er det siste eplet om bord! Vi har nå vært mer enn en måned på båten, og det finnes ikke lengre noen fersk frukt. Det finnes ikke mye grønnsaker heller. Ingen salat, ingen agurk, inga tomater, ingen brokkoli… bare gulerøtter og kål!
Det er litt kjedelig, men kokkene er flinke. De bruker frosne grønnsaker og de lager mye god mat. Hver dag baker de ferske rundstykker.
Biologene har vært ute på isen igjen i dag. Når vi låg stille og ventet på dem svømte disse pingvinene forbi.
Det er keiserpingviner. En av pingvinene var veldig nysgjerrig. Og modig! Han kom helt frem til båten!
Vi stod oppe på båten og så ned på pingvinen. Pingvinen stod nede på isen og så opp på oss! Pingvinene skriker høyt, nesten som måker. Pingvinen skrek flere ganger der nede på isen. Jeg tror han ropte på sine venner. Kanskje sa han at de skulle komme og se de også?
Det her er en Argo-bøye! Vi har klistret på en tegning som noen barn i Frankrike har malt. Sant den er fin?
Vi har satt ut åtte slike bøyer. De synker ned i vannet og følger med
havstrømmene. Hver kveld stiger den opp til overflaten og snakker med oss via satellitt. Den forteller hvor den er, og hva den har målt. Slik finner vi ut hvordan vannet strømmer.
Hvis det er is på havet kan bøyen ikke komme opp og snakke med satellitten. Da vet hverken vi eller de hvor de er. Derfor kan disse bøyene høre! Vi har satt ut høyttalere i vannet. Høyttalerne sender ut lydsignaler, en høyttaler om gangen. Bøyene høyrer lydene fra flere høyttalere og så kan den regne ut hvor den er. Når isen smelter kan den komme opp i overflaten igjen og fortelle oss hvor den har vært! Da kan vi finne ut hvordan vannet strømmer under isen.
Forskere setter ut slike bøyer overalt i havet, fra nord til sør. De har satt ut flere tusen bøyer!
Nå er biologene ute på isen! De fant en sel på et stort isflak. Fem personer dro ned på isen i en stor kurv.
Tingene de trenger har de i en pulk. De gikk veldig forsiktig fram til den store selen.
De var redde at selen skulle bli redd. Hvis selen blir redd stuper den raskt ned i vannet og svømmer sin vei. Men selen ble ikke redd. Når de kom fram, lyftet han bare på hodet, vende seg og sovnede om… seler er late!
For å kunne feste instrumentet på selens hode må de bedøve selen. Akkurat som legene bedøver pasienten når de skal operere. Når selen våkner igjen, har han fått en stilig hatt!
I dag har jeg spleiset tau! Når jeg skal sette ut måleinstrument i vannet, trenger jeg en masse tau. Får å kunne feste tauene i hverandre må man spleise de i endene. Slik:
Foto: Elin Darelius Chiche
Det er litt vanskelig i begynnelsen, men man lærer fort!
Jeg må også programmere måleinstrumentene mine. Jeg må bestemme når, hvor ofte og hvordan de skal måle. Jeg bruker en datamaskin for å snakke med instrumentene mine.
Foto: Elin Darelius Chiche
Dette er et termometer. Den måler temperaturen på vannet. Termometeren bruker lite batteri, så den kan måle ofte. Jeg har bestemt at de skal måle temperaturen hvert annet minutt i to år. Det
blir mange sifrer å holde rede på!
Foto: Elin Darelius Chiche
Det her er en strømmåler. Strømmåleren måler hvordan vannet strømmer. Det er et stort og tungt instrument. Man må være fire personer for å løfte den! Den bruker mye batteri, så den kan ikke måle så ofte. Den skal måle strømmen en gang i timen.
Foto: Elin Darelius Chiche
De her skal jeg også sette ut i vannet. De måler ingenting. Det er bare trebiter! De har jeg fått fra Camilla. Hun er arkeolog. En arkeolog er en forsker som leter etter gamle ting for å finne ut
hvordan man levde i gamle dager. Camilla prøver å finne igjen en båt som sank i Antarktis for lenge siden. Båten var av tre. Hun vil finne ut om båten fremdeles ligger havbunnen, eller om den har blitt spist opp av bakterier som lever i vannet.
