Hei igjen,
Nå har havet forsvunnet! Det er mye tåke og vi ser ingenting. Det har begynt å blåse og det er store bølger. Vi må binde fast alt veldig godt. Ellers kan ting ramle ned og gå i stykker. Noen av oss er sjøsyke, men jeg har det bra!
I går prøvde vi ett måle-instrument som vi kaller CTD. Det sitter fast på en lang kabel. Vi kan senke instrumentet ned i havet, helt ned til bunnen. Instrumentet måler hvor varmt vannet er på ulike dyp. Det måler også hvor salt det er og hvor mye oksygen det er i vannet. Det er ting som vi forskere vil vite for å forstå hva som skjer i havet.
Sara, Lea og vennene deres på Landås skole har malt på isoporbeger. De er veldig fine. Vi skal gjøre et lite eksperiment med begerne. De skal få bli med instrumentet ned til havets bunn! Og det skal de få gjøre på et sted hvor det er mer enn 5000 meter dypt! Hva tror du vil skje da?
[slr-infobox]
Vet du hvor mye salt det er i havet? Neste gang du er på en strand så ta med et tomt syltetøyglass og fyll det med vann fra havet. Når du kommer hjem, så ta av lokket og sett glasset i vinduskarmen. Så må du vente ganske lenge – kanskje helt til påske. Hver dag forsvinner litt av vannet opp i luften. Man sier at vannet fordamper. Men saltet fordamper ikke. Det blir igjen i glasset. Til slutt har alt vannet fordampet. I bunnen av glasset har det da blitt laget fine saltkrystaller.
[/slr-infobox]