Øvelser

Du finner mange fargerike væsker med ulik tetthet hjemme på kjøkkenet – så her er det bare fantasien som setter grenser! Begynn med den tyngste og tilsett deretter forsiktig de andre væskene en etter en.

Her er et eksempel på tettheter til væsker som dere kanskje har hjemme:

Babyolje –  0.83 kg/L

Rapsolje – 0.92 kg/L

Isbit – 0.92 kg/L

Melk – 1.03 kg/L

Oppvaskmiddel – 1.06 kg/L

Solbærsaft – 1.33 kg/L

Honning – 1.40 kg/L

Varmt vann tar større plass enn kaldt vann… det ser du enkelt her!

Du trenger:

• 1 liten plastikkflaske
• 1 gjennomsiktig sugerør
• Modelleire
• Konditorfarge (ikke helt nødvendig)
• En stor, høy skål, litermål eller lignende der flasken kan stå på bunnen.
• Kaldt og varmt vann

Fyll flasken med kaldt vann (og tilsett evt. et par dråper konditorfarge om du vil). Flasken skal være fylt til randen – dvs. det skal nesten renne over. Sett så i sugerøret og lag et lokk av modelleire. Sugerøret skal stikke opp minst 10 cm. Test om lokket er tett ved å klemme lett på flasken; vannet skal da renne ut av sugerøret uten at det lekker andre steder! Det er ikke lett å få det tett, men prøv noen ganger så går det til slutt!

Sett flasken i skålen og fyll på med varmt vann (vær forsiktig så du ikke brenner deg!). Vent et par minutter og se hva som skjer. Hvor langt opp stiger vannet? Erstatt det varme vannet med lunket/veldig varmt/iskaldt/kaldt vann – hva skjer da?

Vi observerer at vannet nede i havdypet blir varmere og varmere – hva tror du skjer da?

Du trenger:

• Vann fra havet.

Du kan sikkert selv finne på en måte (det finnes flere!) å måle saltholdigheten i vannet.

Når du henter saltvann, ta med litt ekstra og fyll for eksempel en skål eller en flaske med vann som du lar stå – kanskje på toppen av et skap? – slik at vannet får fordampe. Sjekk vannet av og til og noter hvor mye vann som har forsvunnet siden sist, og følg med på hva som skjer i skålen. Når begynner du å se krystaller? Hvor lang tid tar det før alt vannet er borte?

Du trenger:

• To glass (evt. glassbeholdere)
• Konditorfarge
• Salt
• Tilgang til fryser
• Isbitsform

Bland grønt vann, hell i isbitformen og vent… nå har du grønne isbiter! Fyll de to glassene vann i fra kranen. Tilsett salt i et av glassene til det smaker hav. Legg deretter en isbit i hvert av glassene og se hva som skjer. Hvor smelter isen raskest? Hvorfor?

Du kan også bruke ufargede isbiter, men da ser du ikke like tydelig hva som skjer.

Du kan lese om hva som skjer – og hvorfor – på min venn og tidligere kollega Mirjam sin blogg “Adventures in oceanography and teaching“.  Der finner du også mange andre spennende eksperiment.

Til dette eksperimentet trenger du:

• 2 glass/beholdere
• Vann og salt
• 1 brett
• Konditorfarge

Bland “havvann” (ha i tilstrekkelig salt slik at det smaker hav!) og fyll den ene beholderen med havvann og den andre med vanlig springvann. Sett begge beholderne i frysen over natten.

Knus begge isbitene på brettet og sammenlign. Ser de like ut? Se nærmere – kan du se iskrystallene? Kjenn på isen – er det noen forskjell? Hvilken is er hardest? La isen stå en stund i romtemperatur og påfør konditorfarge – hva skjer?

#############################

Når havvannet fryser, så er det vannmolekylene som danner krystaller – saltet får ikke være med. Det meste av saltet skilles ut og blandes med vannet under, men en del av saltet blir “fanget” inne i isen. Det dannes “lommer” eller hulrom i isen med veldig saltholdig vann mellom iskrystallene. Når vann og is er i kontakt med hverandre, så er temperaturen på frysepunktet. Kjøler vi ned isen, så kommer vannet i lommene til å fryse og saltholdigheten til å øke til saltvannets frysepunkt blir lik den nye temperaturen. Varmer vi isen så skjer det motsatte – da smelter isen slik at saltholdigheten i lommene synker og frysepunktet blir lik den nye temperaturen. Jo mer vi varmer opp isen, jo større blir lommene og til slutt danner de et helt system av kanaler og hulrom. Havisen smelter altså innenfra!

 

 

Øvelse med en regneoppgave for ungdomstrinnet:

• Hvor mye stiger vannet? (PDF)